EMO Hannover
En gigantisk industrimesse
Sammen inspiserte vi bla maskinparken til Weiler, her representert i hvite skjorter.
Foto Kay Tomas Bertheussen, TECHLAB
Sammen med representanter fra Nordland fylkeskommune har TECHLAB vært med til EMO-messen i Hannover nå i slutten av september.
Hvorfor dra til EMO Hannover?
Vi drar hit fordi Nordland fylkeskommune er helt avhengig av å henge med på utvikling og trender innenfor CNC-freser, dreiebenker og multifunksjonsmaskiner. Alle er maskiner som er en del av undervisningsopplegget på yrkesfag i videregående.
Hvordan utvikler produsentene seg?
Hva kommer, og hva tilbyr de av skreddersydde løsninger rettet mot utdanningssektoren?
Stein Håvard Simonsen (t.v.) og Aleksandar Maricic diskuterer hvilken renting Nordland Fylkeskommune bør gå med maskin-investeringene sine.
Foto TECHLAB v/ Kay Tomas Bertheussen
Hva er industrimessen EMO Hannover?
EMO har sine røtter tilbake til tidlig 1950-tall, da den europeiske maskinverktøysutstillingen EEMO startet i 1951. Senere endret den navn til EMO, og i 1977 fant den første tyske EMO-utgaven sted i Hannover, som siden har blitt en av verdens ledende messer innen maskinteknologi.
I dag er EMO Hannover et teknologisk showcase for hele verdikjeden innen maskinering, automatisering og digitalisering. Messen presenterer moderne CNC-freser, dreiebenker, multifunksjonsmaskiner, maskinverktøy for presisjonsbearbeiding, men også støttesystemer som robotløsninger, additiv produksjon (3D-printing av metall), automatiseringsløsninger og roboter for materialhåndtering, måle- og kvalitetskontrollsystemer, samt programvare for produksjonsstyring og digital integrasjon.
EMO Hannover 2025 (22.–26. september) samler over 1 600 utstillere fra 45 land og rundt 80 000 fagbesøkende, med tung vekt på AI og automatisering i produksjon.
Messen er jaggu stor nok til å ha sin egen papiravis som kommer ut hver dag, det sier litt.
Hva slags maskiner brukes på yrkesfag i dag?
At elever på yrkesfag er kjent med verktøy og maskiner som de møter når de er ute som lærlinger, er svært viktig. Det er gunstig å ha kjennskap til og fagkunnskap om maskinene som brukes på en fremtidig arbeidsplass.
Maskinene må også være driftsikre. I skolesammenheng brukes de mye mindre enn i en tradisjonell produksjonsbedrift, siden det kjøres opplæring på maskinene. Elevene produserer heller materiale ikke til salg – de tilegner seg kunnskap om metoden og prosessen.
Maskinene står gjerne stille over lengre perioder (som da elevene er ute i lære, sommerferie m.m.). Ergo må maskinene virke når nye elever er tilbake for å ta til seg ny kunnskap. En lærer med full timeplan har lite tid til å feilsøke, rette og fikse maskiner som er ute av drift.
Det er tilsynelatende ikke grenser for hva en CNC-fres kan gjøre. St Edwarts krona inneholder over 21 millioner linjer G-code og er laget på en Mazak VARIAXIS i-700 NEO.
Arealoptimalisering
Skolene er presset på areal; større areal betyr økte kostnader. Så nøkkelen er å finne små maskiner som ivaretar den arbeidsflyten som brukes ute i produksjonsbedriftene i samfunnet.
Siden skolene har begrenset med fysisk areal, etterstreber NFK å maksimere bruken av tildelt areal per skole og per elev. Derfor gir det for eksempel stor mening å ha en manuell og automatisk CNC-fres i én og samme maskin.
En annen fordel er at mindre maskiner gjerne er rimeligere enn større maskiner. Så det er et element av kostnadsbesparelse som også blir aktuelt hvis man kjøper mindre maskiner eller maskiner med flere funksjoner i én.
Med arealoptimalisering kan man også tenke seg at noen typer maskiner kan flyttes fra skole til skole. Dette gjelder ikke store CNC-freser, men mange av produsentene lager små maskiner der emnene er mindre. Samtidig kan man tenke seg andre typer maskiner som er fysisk lettere, eller kunnskap og erfaringer (som ikke veier noe) kan deles på tvers eller via en kompetansehub.
Glanni Caruso fre Fehlmann gir oss en grundig demo og presentasjon.
Fehlmann PICOMAX 56 er en kompakt maskin som kombinerer manuell og CNC-fresing i én enhet. Dette gjør den særlig godt egnet til undervisning, prototyping og småserieproduksjon.
Maskinen er fleksibel, brukervennlig og viser godt hvordan utdanning og industri kan møtes i samme plattform.
Leverandørnettverk
For lærere og skoler er det viktig å ha et solid leverandørnettverk rundt seg. For hvem skal fikse maskinene når de stopper? Hvem leverer forbruksmateriell, og hvem gir lærere opplæring på nye maskiner?
Samtidig som interaksjonen med leverandørnettverk er viktig, må NFK også være forsiktig med å ikke inngå vennskap eller å preferere noen over andre. Her kommer nettopp anbudsprosessen inn og sikrer en uavhengig tildeling av kontrakt ved innkjøp av maskiner som dette.
Denne problematikken tar vi seriøst, og vi snakker med flere leverandører og er helt uavhengige i denne prosessen.
Homogen maskinpark
Det er flere fordeler med å ha samme maskinpark på flere skoler (homogen maskinpark).
Har man en homogen maskinpark, kan kunnskap, oppgaver og erfaringer direkte utveksles mellom lærere på forskjellige skoler.
Under eksamen er det også mye lettere for lærere å være sensor på andre skoler, siden de da har erfaring og kjennskap til samme maskin som står hos seg.
Forbruksmateriell, ekstradeler, service og garanti er også lettere å koordinere og gjennomføre gitt at det er samme maskiner på de forskjellige skolene.
En helt homogen maskinpark er nærmest umulig å oppnå, siden investeringer gjøres årlig og maskinene tåler flere tiår på en lokasjon. Allikevel bør man etterstrebe samme maskiner og samme arbeidsflyt på de forskjellige skolene.
CNC og manuell i én og samme maskin vil gi økt timebruk per maskin, fordi en maskin kan ta flere elementer fra læreplanen.
Weiler, en stor tysk produsent av CNC- og manuelle freser, selger både til bedrifter og utdanning på universitetsnivå. Nettopp derfor er det viktig at vi er kjent med utviklingen innen deres maskiner.
Mer enn CNC
EMO Hannover har også flere andre leverandører, utenfor segmentet av tradisjonell CNC og mekanisk industri.
Vi møtte blant annet flere leverandører som tilbyr byggesett spesielt rettet mot videregående skole. Slike klassesett finnes det flere norske varianter av også, og dette er svært godt egnet for videregående skole.
Det finnes kreative, engasjerende og billige byggesett som egner seg svært godt til i fag som både elektro, automasjon og IT med programmering.
Additiv produksjon - Metall 3d print
Additiv produksjon var også godt representert på messen. Vi fikk demonstrert en MPRINT fra One Click Metal, som har smarte funksjoner som resirkulering av materiale og et design der alt brukeren skal berøre er merket grønt.
M PRINT benytter LPBF-teknologi (laser powder bed fusion) med en 200 W fiberlaser og et kartridgesystem for trygg og ren håndtering av metallpulver. Byggevolumet er 150 × 150 × 150 mm, noe som gir fleksibilitet til å produsere detaljerte små metallkomponenter.
Additiv produksjon i eksotiske materialer som metall er ikke umiddelbart aktuelt for Nordland fylkeskommune, men teknologien som helhet er interessant å følge med på.
Spesielt relevant er sammenligningen mellom additiv produksjon og CNC-frest materiale, der begge metodene har sine respektive fordeler og ulemper.
Programvare fra Autodesk
Vi møtte også Nordland fylkeskommunes 3D-designleverandør, Autodesk. Selskapet er kjent internasjonalt for en rekke programvareløsninger, og Fusion 360 er aktuell for vår målgruppe.
Fusion 360 kombinerer CAD (design), CAM (produksjon) og CAE (simulering) i én plattform. For undervisning er dette spesielt nyttig: lærere kan spore progresjon på elevnivå med innebygd versjonskontroll, noe som reduserer fildeling mellom elever og gir bedre oversikt i klasserommet.
Samtidig er Fusion skybasert, noe som gjør at elever og lærere kan samarbeide på tvers av enheter og lokasjoner, uten å miste historikk eller data.
En annen styrke er de innebygde simuleringsverktøyene, der man kan teste styrke, materialvalg og belastning allerede under designprosessen. Dette gir både elever og lærere et realistisk bilde av hvordan et produkt vil fungere i praksis, og kan redusere både feil og kostnader senere i produksjonen.
Fusion er koblet til praktiske fag som CNC-maskinering, laserskjæring, 3D-print, kantknekking og maskinsentre, og er et verktøy som speiler virkeligheten i moderne industriprosesser.
Programvaren brukes derfor både i utdanningssammenheng og av små og store bedrifter som ønsker en fleksibel og kostnadseffektiv design- og produksjonsløsning.
Formlabs
I dag er det vanlig å se filament-baserte 3D-printere i skolesammenheng. En filamentprinter lager objekter ved at plast smeltes og legges lag for lag.
På EMO fikk vi tatt en nærmere titt på resin- og SLS-printere, som åpner for helt andre muligheter og strukturell integritet.
Resin-teknologien bygger objektet ved å herde flytende materiale lag for lag med lys. Prosessen er mer krevende enn filament: man må bruke hansker, sørge for ventilasjon og ha dryppsikre arbeidsflater.
Til gjengjeld får man en kvalitet som er langt høyere, med svært presise detaljer og glatte overflater. Dette gjør resin-print nyttig innenfor fagområder som kunst og design, produktutvikling og helsefag, der detaljnivå og materialkvalitet er avgjørende.
Formlabs har lykkes med å gjøre denne teknologien brukervennlig og driftssikker. Deres Form 4-serie kombinerer egenutviklede resiner med en svært brukervennlig plattform, kjent for høy driftssikkerhet og høy suksessrate på printene.
Samtidig tilbyr Formlabs SLS-printere, der objekter bygges opp av pulver som herdes sammen lag for lag. Resultatet er sterke, funksjonelle deler som kan tas rett i bruk i produksjon. SLS-print brukes ofte til prototyper som skal testes i praksis, men også til småskala produksjon av komponenter i robuste materialer.
For oss er Formlabs interessant nettopp fordi de viser hvordan teknologien kan senke terskelen for avansert 3D-printing. Spørsmålet er ikke bare om skolene skal ta i bruk resin eller SLS, men hvordan det kan skape nye muligheter i undervisning og yrkesfag fremover.
Så, hva sitter vi igjen med?
Sammenlignet med sist gang NFK var på EMO Hannover, i 2017, er det tydelig at produsentene nå fokuserer mye mer på utdanningssektoren. Nå følger gjerne et opplæringsprogram maskinene, slik at lærere kan inspisere og veilede elevenes progresjon. Produsenter som har implementert denne prosessen, samt hvordan NFK kan implementere det i sine maskiner, blir viktig fremover og ved fremtidige investeringer.
Maskiner som er driftssikre, og mindre enn fullskala produksjonsmaskiner, er også aktuelle. Spesielt med tanke på fylkeskommunens behov for arealeffektivisering. Maskiner som er mobile, som kan flyttes rundt, er også interessante.
Samtidig sitter vi også igjen med en enda bredere oversikt over gjeldende leverandører som leverer maskiner vi er ute etter, og hva de kan tilby i ettermarkedet.
For meg, som er utenforstående og ikke har inngående kunnskap til CNC-freser, dreiebenker og multifunksjonsmaskiner, gir det vanvittige utvalget på EMO Hannover – og industrien i sin helhet – meg mildt sagt bakoversveis (hvis jeg hadde hatt masse hår).
Tilbudet er enormt; fra presise håndlagde maskiner fra Sveits til asiatiske kopier, og hele spekteret imellom.